Li Keqiang – Profil

Ettersom Kinas politiske system har vært regjert i et slags tospann på toppen har det vært flere særdeles innflytelsesrike statsministre som Zhou Enlai, Zhao Ziyang, Zhu Rongji og nå altså Wen Jiabao. Derfor er det på sin plass (etter en bio på Kinas neste president Xi Jinping), å vie litt spalteplass på han som etter all sannsynlighet vil bli Xi’s høyrehånd, og Kinas neste statsminister, Li Keqiang.

Født: 1955, 1. juli i Dingyuan, Anhui Provinsen.

Alder: 57 år

Utdanning: PhD i Økonomi fra Beijing University (Beida, Toppuniversitetet som var sentral i oppstarten til demonstrasjonene i 1989). Startet som jusstudent og tok senere master og phd, mens han jobbet i partiet.

Politisk karriere: Jobbet i Communist Youth League i 16 år i forskjellige posisjoner, Guvernør i Henan 1999, ble i 2002 forfremmet til partisekretær i samme provins, partisekretær i Liaoning provinsen i 2004, siden 2007 vært medlem av Politbyråets stående komité, er vise-statsminister og dermed part av det sentrale lederskapet i landet.

Bio: Regnet som sittende president Hu Jintao’s protegé. Li har en mer beskjeden bakgrunn enn Xi og mange andre av toppledelsen. Hans far var byråkrat i Kommunistpartiet, men hadde aldri høye posisjoner og Li kan derfor ikke regnes som noen «prins». Ble, som så mange andre av dagens ledere, sendt til bygda for en «utdanning» i hvordan bøndene i kommunist-Kina hadde det. Li ble sendt til Fengyang Fylke, i Anhui provinsen, Øst i Kina.

Som alltid er det vanskelig å vite hva slags politiker Li er sammenlignet med f.eks Xi. Som Hu’s protegé blir han regnet for å ha fokus på sosial stabilitet, bremse gapet mellom fattig og rik, og få til et velferdsystem i Kina. Hans klassekamerater på Beida skal seinere ha blitt prominente dissidenter under protestene i 1989 og Wang Juntao som nå lever i eksil i USA har sagt: “Among all the younger leaders, Li Keqiang is the only one who’s lived and debated alongside these liberals (…) He understands us, he’s argued with us.” Det kan nok tenkes at Li har blitt farget av sine unge år som student på Beida, men som nevnt i tidligere poster, selv om han skulle være liberal er det lite én person på toppen får gjort noe med det. Mest sannsynlig er det at Li er opptatt av å løfte flere kinesere ut av fattigdom, skape et sikkerhetsnett i form av et velferdsamfunn og at det er kommunistpartiet som må sørge for dette.

Li skal ifølge wikileaks-lekkasjer være meget intelligent, ha humor, være selvsikker og han liker å gå turer. Li skal også være lite temperamentsfull og snakker aldri negativt om sine kolleger. Høres ut som dyder det kinesiske politiske liv verdsetter høyt. Som en meget interessant anekdote er her et utdrag fra en av wikileaks kabler. Her illustreres godt hvordan kinesiske toppledere må kjempe mot sine undersåtter som helst vil gi dem den informasjonen som tjener dem selv best. Viser også at Li er en fyr som helst liker å ha fakta i orden: “GDP figures are ‘man-made’ and therefore unreliable, Li said. When evaluating Liaoning’s economy, he focuses on three figures: 1) electricity consumption, which was up 10 percent in Liaoning last year; 2) volume of rail cargo, which is fairly accurate because fees are charged for each unit of weight; and 3) amount of loans disbursed, which also tends to be accurate given the interest fees charged. By looking at these three figures, Li said he can measure with relative accuracy the speed of economic growth. All other figures, especially GDP statistics, are ‘for reference only,’ he said smiling.” (tatt herfra)

Li tok over jobben i Henan, først som guvernør og senere som partisekretær. Henan, en av Kinas mest folkerike provinser (med ca 94 millioner), er sentralt plassert, og regnes som arnestedet til Kinesisk sivilisasjon og kultur. Men provinsens BNP ligger etter de rike på øst-kysten og det kan ha vært her Li ble oppmerksom på landets store gap mellom fattig og rik. Han ble så sendt til Liaoning, en rikere provins hvor Dalian (en stor shipping hub og regnet som en av de reneste storbyene i Kina) ligger. Li’s resultater har ikke vært noe å skryte av, han ble heller kjent som ‘ulykkesfuglen’ siden det var så mange naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer i provinsene han ledet. Han er også kritisert for hans dårlige respons på AIDS epidemien som herjet noen landsbyer i Henan, etter en blodoverføringskandale. Han har tydeligvis gjort akkurat nok (lav profil, lite sosial uro) til å holde sin sti ren og er nå på vei til å skulle være den «harmoniske» og sosiale bremsen til øko-liberale Xi. Altså, føre Hu Jintao’s politikk.

P.S. Denne siden fra Tibet aktivister er glimrende for å holde orden på hvem som er hvem på toppen i Kinas politiske univers, samt korte bioer på dem.

Advertisements

Kinas neste «sterke mann» – Xi Jinping

Høsten 2012 vil Kommunistpartiet ha sin 18 kongress hvor partiets (og landets) neste 5 års plan vil blir meislet ut. Det vil i tillegg bli et skifte i toppledelsen. Politbyråets 24 medlemmer vil bli stokket om, og viktigst av alt, av de 9 som styrer landet i Politbyråets «stående komité», vil det kanskje komme inn så mye som 7 nye figurer. En av dem som allerede er medlem av komitéen er Xi Jinping, og ved omstokkingen vil han få den mest sentrale posisjonen av dem alle, leder av Kinas Kommunistparti. Derfor tenkte jeg det vil være på sin plass med en liten bio på mannen.

Født: 1953, 1. juni i Beijing

Alder: 58 år

Utdanning: Kjemiingenør ved Tsinghua University i Beijing.

Politisk karriere: President ved Partiskolen i Fuzhou 1990, Guvernør i Fujian provinsen i 2000, Partisekretær for Zhejiang provinsen i 2002, Partisekretær Shanghai i 2007, medlem av den stående komitéen i Politbyrået samme år.

Bio: Xi er en del av de kommunistpartibyråkratene som kalles «prinsene». Dette er etterkommere av partiets helter som var med i de revolusjonære åra fram til og under borgerkrigen, som endte med kommunistenes seier i 1949. Disse tidligste medlemmene av partiet har fått en slags adelig status i Kina og etterkommerne av disse i partiapparatet kalles altså «prinser». De er eliten i Kinas politiske miljø. Under kulturrevolusjonen slo dette uheldig ut da hans far, Xi Zhongxun, ble degradert og Xi Jinping måtte til bygda for å omskoleres. Myten sier at Xi så hans far ble hundset ut av Fuping fylke, noe som satte inntrykk på den unge gutten på bare 10 år. Barndomshjemmet skal nå visstnok være helt restaurert i tråd med riktig fengshui.

Etter Maos død og Deng Xiaopings maktovertagelse ble Xi Zhongxun reetablert i kommunistpartiets ledelse. Under farens vinger fikk unge Xi prøve seg i forskjellige lokale partiapparater. Han studerte også til å bli ingeniør (som brorparten av den nåværende politiske ledelse) ved Tsinghua University (som også president Hu Jintao). Xi har i hovedsak jobbet ulike steder på østkysten av Kina, landets økonomiske sentrum. Her har han kjempet fram økonomisk liberalisering, akkurat som faren gjorde i 1979. Hans politiske talent (i Kina kan dette noe enkelt summeres til: minst mulig profilering med mest mulig økonomisk vekst), fikk den sentrale ledelse til å stadig forfremme Xi, som i 2007 fikk den prestisjetunge jobben som partisekretær (øverste post) i Shanghai, Kinas økonomiske symbol. Der ble han ikke et år engang, da han ble valgt inn i det ultimate maktnavet i Kina, den stående komitéen av Politbyrået til Kommunistpartiet.

Vekst, vekst og vekst

Men hvordan er Xi som politiker? Dette er utrolig vanskelig å svare på. Som tidligere nevnt er det særlig egenskapen å holde en lav profil (samt holde økonomien i sving) som kjennetegner de som klatrer høyest i kommunistpartiet. Men det går an å spekulere. Xi skal selv ha sagt at de årene han ble omskolert på bygda i Yanchuan Fylke, Yan’an, i Shaanxi provinsen, har formet han politisk og er fortsatt med ham i dag. Her jobbet han i det lokale partilaget og ble senere partisekretær for produksjonslaget. Men særlig hans vekt på økonomisk vekst og vilje til liberalisering er verdt å merke seg. Amerikanske næringslivsledere som møtte ham da han var guvernør i Fujian, forteller om en meget dyktig politiker som jobbet iherdig for økonomisk vekst. Hans far var selv en av ingeniørene bak liberaliseringen i de spesielle økonomiske sonene, som Deng Xiaoping la til grunn for landets senere åpning til en markedsøkonomi. Faren har også bemerket seg som en uttalt kritiker til hvordan partiet håndterte tragedien ved den Himmelske Fredsplass, noe som snakkes svært lite om i det offisielle Kina. Er det dermed sagt at Xi er åpen for å oppmykne menneskerettighetssituasjonen i landet? Tvilsomt, eller, om han skulle vært det, er det lite trolig han kan gjøre særlig mye med det. Kina er drevet av en meget kompromissvennlig elite som ser stabilitet, økonomisk vekst og egen overlevelse som det aller viktigste for partiet.

Xi skapte noen overskrifter da han, på besøk i Mexico, kom med en kommentar om hvordan vesten ser på Kina: «Noen utlendinger med fulle mager og uten noe bedre å gjøre peker fingeren mot oss,» sa han. «For det første, Kina eksporterer ikke revolusjon, for det andre, eksporterer vi ikke sult og fattigdom, og for det tredje, plager vi ikke dere. Så hva annet er det å si?»

Nyanser

Xi Jinping er en del av den nye generasjonen kinesiske ledere. De er vokst sammen med Kina de siste 40 årene. De er stolte, og mener Kinas status i verden ikke samsvarer med styrken til landet, som nå er verdens nest største økonomiske makt. Han skal styre sammen med Li Keqiang, som var favoritten til sittende president Hu Jintao, og 7 andre i Politbyråets stående komité. Fortsatt kommer stabilitet, økonomisk vekst og kommunistpartiets jerngrep om det militæret og folket være det viktigste, også for Xi.

Forandringer vil komme i nyansene ved hans lederskap som vil være farget av hans erfaringer, lederegenskaper og politiske kløkt.

Relansering!

Nå som Kina går inn i det (alltid?) turbulente drageåret og samtidig skal velge ny toppledelse i partiapparatet, er det på tide å relansere denne bloggen.

Først ut er en bio på Xi Jinping, etterfølgeren til Hu Jintao. Ellers blir det intervjuer, bokanmeldelser og kommentarer til det som skjer Midtens Rike.

Red.