Nye stemmer

Når det diskuteres Kina i norsk media er det de kjente og kjære som fyller spaltemeterne. Navn som Harald Bøckmann, Torbjørn Færøvik og Henning Kristoffersen dukker opp raskest når norske medier skal snakke Kina. Eller, når det gjelder økonomi, Olav Chen.

Ingenting galt med disse stemmene. Tvert imot. Selv om det er få kvinner på lista da. De er kunnskapsrike, har god kommuniseringsevne og er flinke til å stille opp for media (noe som teller mye for mediedekningen). MEN, det er flere og flere nordmenn som studerer og kjenner Kina. Unge mennesker. Som har andre perspektiver enn de ”kjente og kjære”.

Tenkte å gi noen av disse stemmene litt oppmerksomhet her på bloggen fra tid til annen. Først ut er stipendiat ved Institutt for Forsvarstudier (IFS), Henrik Stålhane Hiim. Hiim har bodd flere år i Kina og tok deler av mastergraden sin ved Renmin University of China. Nå fokuserer han på Kinas rolle i ikke-spredning av atomvåpen. Det gir et godt utgangspunkt til å se på forholdet mellom Kina og USA, skal vi tro ham selv. Mandatfrahimmelen fikk en prat med Hiim over en kopp kaffe i Oslo for kort tid siden.

Fortell! Hva er det du driver med på IFS?

Analyserer Kinas rolle i arbeidet med ikke-spredning av atomvåpen, blant annet.

Hvorfor er det så spennende?

Kina har en unik rolle i alle sakene som omhandler de to største konfliktlandene, Nord-Korea og Iran. Det er umulig å se for seg en løsning uten Kina. Ta Iran. Først og fremst sitter Kina som en vetomakt i FNs sikkerhetsråd, men det er også mye handel mellom de to landene. Kina får mye av oljen sin derfra. Det gjør at Kina antagelig har mye innflytelse på myndighetene i Teheran. Også historisk har det vært et atom-samarbeid mellom Iran og Kina (mellom 1985-97). Så når det gjelder sanksjoner mot regimet er det Kina som har nøkkelen.

Og Nord-Korea?

Kina er jo det eneste landet i verden som støtter opp om regimet til den nye lederen, Kim Jong-un. Kina er jo ikke interessert i at landet skal ha atomvåpen. De ser seg ikke tjent med en ustabil nabo med atomvåpen, men nå er de jo allerede der, for Nord-Korea har faktisk bygget opp sitt atomvåpen program mye alene. Så for Kina er det viktigste, akkurat nå, at regimet ikke kollapser. Da er de redde for en flyktingsstrøm over grensa og en ustabil situasjon med USA involvert og som i verste fall, for Kineserne, kan føre til et gjenforent Korea med amerikanske styrker som grenser til Kina. Det vil være uakseptabelt for dagens kinesiske ledere. Det kineserne ser for seg er et Nord-Korea som reformerer seg slik de selv gjorde, på linje med f.eks Vietnam. Men Nord-Korea har ikke vist noen vilje til dette. Det er et paradoks her og det er at Nord-Koreas største ”fordel”, er at de er så ustabile. Det er rett og slett ikke mulig å forutse hva som vil skje. Som vi nå har sett i det siste har de visstnok gått med på en avtale med amerikanerne om innstilling av prøvesprengninger og utskytninger av missiler. Det kom ganske bardust på det internasjonale samfunnet. Og nå ser det ut til at avtalen faller i fisk igjen. Det er ingen som vet helt sikkert hva som skjer innad i det Nordkoreanske regimet.

Men hva slags innflytelse har Kina over Nord-Korea?

De sier de har lite, men omverdenen tror de har mer enn de vil innrømme. Men de har i hvert fall ikke kommet noen vei med sin strategi (et reformert Nord-Korea, red. anm.) Kim Jong-il var i Kina i 1992, og Deng Xiaoping prøvde å vise han den veien, men Nord-Korea har ikke gjort noe med det.

Du sier det er interessant å se på forholdet mellom Kina og USA gjennom disse sakene. Hvordan da?

Forholdet til USA sier mye om Kinesisk integrasjon i det internasjonale systemet. Fra å være revolusjonær til å bli en statusquo makt. Dette gjenspeiler seg i de pågående ”krisene” i Iran og Nord-Korea. Det er noe som alltid går igjen i disse sakene. USA har presset på, mens Kina historisk har vist en motvilje til å være med på ikke-spredningsavtaler. Men har nå tilsluttet seg de aller fleste. Og det er her vi har de tre viktigste punktene i forholdet mellom USA og Kina:

Menneskerettigheter, økonomi, våpenkontroll/ikkespredning. USA er ekstremt opptatt av dette: Kina har forsynt mange land med atomteknologi oppigjennom åra. Dette har vært realpolitikk fra Kina, men endret seg litt fordi USA har vært så viktige. Men det har ikke kosta dem så mye. Tre hovedgrunner til at Kina har gått fra å forsyne verden med atomteknologi: 1) bedre forholdet til USA, 2) bedre internasjonalt image, 3) ikke så mye omkostninger rent politisk.

I forrige bloggpost her i mandatfrahimmelen snakket jeg med professor Di Dongsheng som mener Kina kanskje er tjent med at USA er godt opptatt i Midtøsten. Hva tenker du om det?

Jeg tror ikke Kina ønsker at Iran har atomvåpen, men de ser ikke på det som et voldsomt stort problem heller. Men det kan nok tenkes at det finnes noen i Beijing som synes det er fint at USA har for mye å gjøre i Midtøsten, men en eskalering av konflikten med Iran er ikke Kina tjent med.

Kan Kina komme til å kutte ut Iran?

Ikke sannsynlig, men det er en tendens til å bevege seg litt bort fra regimet, blant annet har de kjøpt mindre olje i det siste. Saudi-Arabia og USA prøver å lokke til seg Kina, men foreløpig vil Kina ikke støtte harde sanksjoner, da må de i så fall få en gedigen gulrot. Men dette er lite sannsynlig. De holder seg godt med Russland, for Kina vil helst ikke være isolert internasjonalt sett, og på Iran spørsmålet har Kina alltid stemt sammen med Russland. Det gir det hele en legitimitet. Dermed er forholdet til Russland også blitt mye mer integrert og blitt bare bedre og bedre de siste åra.

Hvordan blir dette sett på innad i kommunistpartiet?

Vanskelig å si. Men mye av denne politikken blir bestemt helt på toppen. En professor ved Peking University, Zhu Feng, mener at Nord-Korea spørsmålet er et av de mest splittende spørsmålene innad i partiet…

Og splittelse i partiet har vi sett ganske åpenlyst i det siste. Spennende tider fremover for oss som følger med på kinesisk politikk. Tusen takk for praten, Henrik.

Det blir garantert flere møter med Henrik Stålhane Hiim her på mandatfrahimmelen i fremtiden.

Advertisements
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: