Kinas neste «sterke mann» – Xi Jinping

Høsten 2012 vil Kommunistpartiet ha sin 18 kongress hvor partiets (og landets) neste 5 års plan vil blir meislet ut. Det vil i tillegg bli et skifte i toppledelsen. Politbyråets 24 medlemmer vil bli stokket om, og viktigst av alt, av de 9 som styrer landet i Politbyråets «stående komité», vil det kanskje komme inn så mye som 7 nye figurer. En av dem som allerede er medlem av komitéen er Xi Jinping, og ved omstokkingen vil han få den mest sentrale posisjonen av dem alle, leder av Kinas Kommunistparti. Derfor tenkte jeg det vil være på sin plass med en liten bio på mannen.

Født: 1953, 1. juni i Beijing

Alder: 58 år

Utdanning: Kjemiingenør ved Tsinghua University i Beijing.

Politisk karriere: President ved Partiskolen i Fuzhou 1990, Guvernør i Fujian provinsen i 2000, Partisekretær for Zhejiang provinsen i 2002, Partisekretær Shanghai i 2007, medlem av den stående komitéen i Politbyrået samme år.

Bio: Xi er en del av de kommunistpartibyråkratene som kalles «prinsene». Dette er etterkommere av partiets helter som var med i de revolusjonære åra fram til og under borgerkrigen, som endte med kommunistenes seier i 1949. Disse tidligste medlemmene av partiet har fått en slags adelig status i Kina og etterkommerne av disse i partiapparatet kalles altså «prinser». De er eliten i Kinas politiske miljø. Under kulturrevolusjonen slo dette uheldig ut da hans far, Xi Zhongxun, ble degradert og Xi Jinping måtte til bygda for å omskoleres. Myten sier at Xi så hans far ble hundset ut av Fuping fylke, noe som satte inntrykk på den unge gutten på bare 10 år. Barndomshjemmet skal nå visstnok være helt restaurert i tråd med riktig fengshui.

Etter Maos død og Deng Xiaopings maktovertagelse ble Xi Zhongxun reetablert i kommunistpartiets ledelse. Under farens vinger fikk unge Xi prøve seg i forskjellige lokale partiapparater. Han studerte også til å bli ingeniør (som brorparten av den nåværende politiske ledelse) ved Tsinghua University (som også president Hu Jintao). Xi har i hovedsak jobbet ulike steder på østkysten av Kina, landets økonomiske sentrum. Her har han kjempet fram økonomisk liberalisering, akkurat som faren gjorde i 1979. Hans politiske talent (i Kina kan dette noe enkelt summeres til: minst mulig profilering med mest mulig økonomisk vekst), fikk den sentrale ledelse til å stadig forfremme Xi, som i 2007 fikk den prestisjetunge jobben som partisekretær (øverste post) i Shanghai, Kinas økonomiske symbol. Der ble han ikke et år engang, da han ble valgt inn i det ultimate maktnavet i Kina, den stående komitéen av Politbyrået til Kommunistpartiet.

Vekst, vekst og vekst

Men hvordan er Xi som politiker? Dette er utrolig vanskelig å svare på. Som tidligere nevnt er det særlig egenskapen å holde en lav profil (samt holde økonomien i sving) som kjennetegner de som klatrer høyest i kommunistpartiet. Men det går an å spekulere. Xi skal selv ha sagt at de årene han ble omskolert på bygda i Yanchuan Fylke, Yan’an, i Shaanxi provinsen, har formet han politisk og er fortsatt med ham i dag. Her jobbet han i det lokale partilaget og ble senere partisekretær for produksjonslaget. Men særlig hans vekt på økonomisk vekst og vilje til liberalisering er verdt å merke seg. Amerikanske næringslivsledere som møtte ham da han var guvernør i Fujian, forteller om en meget dyktig politiker som jobbet iherdig for økonomisk vekst. Hans far var selv en av ingeniørene bak liberaliseringen i de spesielle økonomiske sonene, som Deng Xiaoping la til grunn for landets senere åpning til en markedsøkonomi. Faren har også bemerket seg som en uttalt kritiker til hvordan partiet håndterte tragedien ved den Himmelske Fredsplass, noe som snakkes svært lite om i det offisielle Kina. Er det dermed sagt at Xi er åpen for å oppmykne menneskerettighetssituasjonen i landet? Tvilsomt, eller, om han skulle vært det, er det lite trolig han kan gjøre særlig mye med det. Kina er drevet av en meget kompromissvennlig elite som ser stabilitet, økonomisk vekst og egen overlevelse som det aller viktigste for partiet.

Xi skapte noen overskrifter da han, på besøk i Mexico, kom med en kommentar om hvordan vesten ser på Kina: «Noen utlendinger med fulle mager og uten noe bedre å gjøre peker fingeren mot oss,» sa han. «For det første, Kina eksporterer ikke revolusjon, for det andre, eksporterer vi ikke sult og fattigdom, og for det tredje, plager vi ikke dere. Så hva annet er det å si?»

Nyanser

Xi Jinping er en del av den nye generasjonen kinesiske ledere. De er vokst sammen med Kina de siste 40 årene. De er stolte, og mener Kinas status i verden ikke samsvarer med styrken til landet, som nå er verdens nest største økonomiske makt. Han skal styre sammen med Li Keqiang, som var favoritten til sittende president Hu Jintao, og 7 andre i Politbyråets stående komité. Fortsatt kommer stabilitet, økonomisk vekst og kommunistpartiets jerngrep om det militæret og folket være det viktigste, også for Xi.

Forandringer vil komme i nyansene ved hans lederskap som vil være farget av hans erfaringer, lederegenskaper og politiske kløkt.

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. Mye fint her. Liker kommentaren med lav profil og godt økonomisk resultat på denne prinsen.Jeg har besøkt Kina og bodd privat. Vanligvis blir vi motatt med positiv nysjerrighet fra befolkningen rund oss. Men jeg har et inntrykk, som kommer for dagen av og til, at de som vokste opp under revolusjonen ikke er så glad i utlendinger. Jeg tenker på mennesker i 70 årene , født rundt 1940. Det er mulig jeg tar feil, men det hadde vært interessant å høre din kommentar på dette.

    Svar
  2. Hei og takk for ros. Kinesere og andre er et interessant tema som man kan si mye om. Martin Jaques har i sin bok (som jeg har anmeldt tidligere) et veldig bra kapittell om rasisme i Kina og boka «China’s New Nationalism» av Peter Hays Greys er også meget bra på emnet. Jeg skal nøye meg til å svare kort på det du nevner.

    Mitt inntrykk er at generasjonen du prater om ofte ikke har møtt mange utlendinger og derfor kan være mer skeptiske. Skal selvfølgelig ikke utelukke at den massive propagandaen de ble utsatt for under kulturrevolusjonen (og under Mao generelt) hvor vesten spesielt ble tegnet i et negativt lys har spilt inn på hvordan de ser på utlendinger, men tror heller det er fordi de ikke har så mye kunnskap om utlendinger. Kunnskap er jo det beste middel mot fremmedfrykt. Det sagt, jeg har møtt mange som har opplevd kulturrevolusjonen og som ikke har problemer med folk fra andre land.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: