Om drager, pandaer og anakondaer

Her er en god artikkel av Aftenposten journalist Kristoffer Rønneberg om Kinas evne til å sensurere utenlandske kritikere. Den inspirerte meg til å skrive litt om dyremetaforene når man snakker om Kina.

I USA er det vanlig å snakke om dragedrepere(dragonslayers) eller pandakosere(pandahuggers) for å illustrere om man har et optimistisk eller pessimistisk syn på Kina (man regner den amerikanske kongressen for å være overbefolket av den første gruppen). Dette er selvsagt svært forenklet og de fleste sinologer vil si at de er mer nyansert enn som så.

Uansett er det interessant å se på hvilke «briller» man har på når man skal analysere Kina og kinesisk politikk. Er man i utgangspunktet pessimistisk og negativ vil man lett se skjulte motiver og onde hensikter i ethvert framstøt fra kinesisk hold.

Et godt eksempel er alle Konfusianske Institutter(senter som skal lære bort kinesisk kultur i utlandet) som kinesiske myndigheter oppretter verden over. Om man ser gjennom negative briller vil et slikt institutt kun være en måte å snike inn budskapet på. Kritikerne sier dette er et ledd i Kinas mykmakt-strategi. Her lærer man ting som kinesisk historie, språk, geografi osv. Men om man spør sitt nærmeste Konfusianske Institutt om Tibet bør være en del av Kina, eller om man snart bør tilgi Japan for grusomhetene i 1937 eller om man bør invitere andre politiske partier inn i maktens korridorer enn det kommunistiske får man svar som er på linje med det offisielle Kina (dvs nei til alle tre).

Om man ser gjennom de positive brillene vil man sannsynligvis se noe helt annet. Man ser instituttene som en unik mulighet til å lære mer om Kina og man ser instituttene som godvilje fra kinesiske myndigheter (som finansierer disse) for å prøve å komme nærmere hverandre og forstå hverandre. Det er da positivt at man vil dele sin kultur med andre?

Dette må sees i utrykket før nevnt, myk makt (soft power), som er et uttrykk statsviter Joseph Nye Jr brukte da han skulle beskrive den makt som ikke utøves gjennom trusler om vold, men gjennom overtalelse. Kinas myke makt har vokst enormt de siste 20 åra. Særlig i Asia. Flere og flere øst-asiatere lærer seg kinesisk istedet for engelsk, og hvorfor ikke? Kina er nærmere, både geografisk og kulturelt. Og er det ikke mer naturlig at Kina bør ha større inflytelse i Asia enn USA?

 Hvor langt kommer man med myk makt? Det er selvfølgelig umulig å si, men hard makt, eller som Mao sa det: makta kommer fra revolverløpet, er fortsatt gjeldene. Kina øker selvsagt også her med økende militærbudsjetter hvert eneste år. Det som er sikkert er at myk makt er helt avhengig av økonomisk makt. Om man ikke selv er suksessfull hvordan skal man da overbevise andre om at man bør følge dem?

Uansett, om man ser Kina som en stor, snill Panda, en flammesprutende Drage eller en Anakonda i lysekrona er det brillene man ser gjennom som avgjør. Ingen er uten briller, det gjelder bare å vite at man har dem på.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: